Husmannsplassen Prøysen

Prøysen hørte til garden Hjelmstad og ligger langs "Præstvægen", en kjerreveg, som fikk navnet sitt etter presten i Ringsaker sogn. Han brukte den som snarveg mellom kirkene i Ringsaker og Veldre sogn. Den er 12 kilometer lang, og det lå mellom 30 og 40 husmannsplasser på denne strekningen, i baklia, under de store gårdene som lå på rad og rekke i solhellinga.

Prøysen var som andre husmannsplasser, omtrent 15 mål jord, hvorav 5-6 fulldyrket og resten slått. Det var stue, fjøs og låve, ei ku, et par sauer, en gris eller to og noen høner. Faren Olaf hadde arbeidsplikt på Hjelmstad 60 dager i året. Utover dette hadde han lønn for gardsarbeidet. Vinterstid var han ofte på tømmerhogging flere mil unna, på vestsida av Mjøsa eller østover mot grensetraktene.

Prøysen er i dag tilbakeført til opprinnelig utseende. Fjøs og låve er kopier av det tidligere anlegget, men stua er opprinnelig, og står nå som den gjorde på 1920-tallet. Den har et stort rom med bord, pinnestoler og to senger. I den ene senga er Alf Prøysen født, og her lå han sammen med mor si, Julie, til han ble sju år. I den andre senga lå faren Olaf, sammen med Vesle-Olaf, som de tok til seg samme året som Alf ble født. Storesøstrene Margit og Marie sov i slagbenken, eller "kanopeen", som de kalte den. Innenfor kjøkkenet, som hadde en "gråsteinsrøys av en peis", lå et lite rom, "Pettiko", som bare kunne brukes om sommeren. Da var det gjesterom for tante Olaug og de fire søskenbarna som kom fra byen og ferierte i Prøysen i seks uker.

Alf Prøysen kjøpte plassen i 1955, og bygget "Heggeli" til sine foreldre, to Moelven-brakker som ble satt sammen og lagt i ytterkant av hagen ved Prøysen. Her tilbrakte de sine siste år. Sommeren 1955 solgte han Prøysen til nevøen Rolf Hagen, som da allerede bodde i stua sammen med familien. Familien Hagen hadde Prøysen som bolig fram til den ble overtatt av Ringsaker kommune i 1985. I 1997 ble Prøysenhuset bygget, og ansvaret for husmannsplassen ble da lagt dit.

Les mer om Prøysen og Præstvægen i selvbiografien "Det var da det og itte nå", og "Da je var liten", og i Prøysens Venners hefte: "Ætter Præstvæga. I fælom hass Alf".