Foreningen Prøysens Venner ble stiftet i 1985. Ideen oppsto under en privat sammenkomst i Prøysenstua. Forfatter Helge Hagen hadde skrevet boka Med en fiol bak øret, om Alf Prøysen. Boka ble skrevet i samarbeid med Dag Solberg. Mye av stoffet til boka hentet Hagen hos barndomsvenner og venninner av Alf. Nå ville han «gjøre stas på» bidragsyterne, og inviterte til kaffelag i Prøysenstua. Utpå kvelden ble det nevnt at Vidar Sandbeck hadde fått sin venneforening. «Hæin Alf skulle nåvel ha ei venneforening hæin med» sa Marta Ottosen, ei av barndomsvenninnene til Alf. Clarin Gunnarson grep ideen og fulgte opp.

Den 12. juni 1984 ble interimsstyret oppnevnt og besto av følgende: Clarin Gunnarsson, Torbjørn Ekern, Knut Fjæstad, Kari og Rolf Hagen, Sigmund Myklebust og Knut Sagstuen. Interimsstyret nedla et betydelig arbeide fram til stiftelsen av styret den 23. juli 1985. Alle formaliteter var utført, og under stiftelsesmøtet presenterte styret tanker og ideer om de viktigste punktene på arbeidsprogrammet, for foreninga de første årene.

Knut Fjæstad, som i ungdommen skulle få stor betydning for Alf Prøysen, fikk full oppslutning til forslaget om å gjenreise fjøs og låve i Prøysen, og tilbakesette stua til slik den var som husmannsstue da Alf ble født. Prøysens Venner hadde fram til sommeren 1989 som hovedoppgave å gjenreise/restaurere Prøysenplassen. Til Alf Prøysens 75- årsjubileum den 23 juli 1989 presenterte de en fullrestaurert husmannsplass.

Foreningen har arbeidet aktivt for å få utgitt på nytt deler av Prøysens verker. Den har også tatt initiativ til radio- og TV-program hvor Prøysen har stått sentralt, og den har støttet en rekke CD-utgivelser. Foreningen har også støttet Prøysenhuset på ulike måter. Foreningens eget tidsskrift, PrøysenVennen, har blitt gitt ut to ganger i året siden 1996. I perioden 2003 – 2011 ble det gitt ut Prøysenårbok annethvert år. Hensikten med publikasjonene er å trykke artikler om ulike sider ved Prøysens liv og produksjon, og foreningen har også trykket enkelte arbeider av Prøysen som er vanskelig tilgjengelige og lite kjente.

Alt dette er båret oppe av begeistring for Prøysens viser og prosa for barn og voksne. Prøysen var en meget populær forfatter og trubadur i sin levetid, og hans popularitet har ikke avtatt i årene som har gått siden. Hans forfatterskap har med andre ord viste seg å være mer slitesterkt enn mange trodde. Prøysens venner mener dette skyldes at han har noe å gi både til barn og voksne, nordlendinger og sørlendinger, leg og lærd, kvinner og menn. Her er det med andre ord noe å hente, selv om en nærmer seg forfatterskapet fra svært ulike ståsted. Knapt noen norsk dikter gjennom tidene har en så bred appell som Prøysen.

Er du av dem som mener at det også i framtida vil være en viktig oppgave å formidle Prøysens verker til nye generasjoner, er du velkommen som medlem i Prøysens Venner!

Tekst: Prøysens Venner.