Her er program for dagen på Teskjerringas bursdag!: 

11.00 Prøysenhuset åpner

11.00-15.00 Teskjekjerringfilm i Prøysensalen

11.30 Fortellerstund i Prøysenstua

12.00 Bursdagsfest i Galleriet 

12.30 Fortellerstund i Prøysenstua

13.00 Sangstund i Kafé Julie

14.00 - 16.00 Baking av teskjekjerringer i Kafé Julie

14.30 Fortellerstund i Prøysenstua

15.00 Sangstund i Kafé Julie

15.30 Bursdagsfest i Galleriet 

16.00 Fortellerstund i Prøysenstua

16.30 Sangstund i Kafé julie

17.00 Konsert "Vidar i verden" 

Hele dagen:

Teskjekjerringverksted med laging av teskjekjerringer på tegnerommet 

 

Hamar Arbeiderblad 23.desember 1967: 

Alf Prøysen har grunn til å smile i skjegget. Første gang han lanserte den nå så berømte Teskjekjerringa var i 1955, til en nordisk konkurranse som fire forlag hadde satt igang. Det gikk ikke særig godt. Teskjekjerringa nådde et stykke opp, men to danske og en finsk barnebok tok de tre første plassene og dermed var nederlaget et faktum for Prøysen. 

Så begynte han å bruke Teskjerkjerrnnga i barnetimen kringkastingen. Det gikk fantastisk godt. Så godt at svenskene snart ble interessert og ville ha eventyrene ut i bokform. Resultatet ble derfor at Teskjerringa kom på svensk før den kom på norsk. Senere er den kommet på en rekke andre språk. Engelsk, amerikansk, tysk, fransk, dansk, hollandsk, japansk, og polsk. Rettighetene er visstnok også solgt til Spania men den er visstnok ikke kommet ut der enda. 

Denne suksessen lyder som rene eventyret? Jeg synes det er veldig morsomt sier prøysen. Det var i 1957 at den første teskjekjerringa kom på trykk, så det er faktisk 10-års jubileum i år. Noe slikt hadde jeg aldri tenkt meg. Jeg skrev det første eventyret med sikte på den konkurransen i 1955, og jeg trodde det skulle bli med det. Den bok ligger forresten fortsatt i skuffa, den er ikke kommet ut. 

-    Men senere har det blitt mange historier? 
-    Ja, det skal være visst. Svensk radio og fjernsyn har på programme nå. 22 episoderi radio og 22 helt andre historier i fjernsynet. Det er forresten Birgitta Andersson som spiller kjerringa og hun går nå under navnet «teskjeden Andersson». Hun spiler rollen fantastisk godt, men jeg er slettes ikke sikker på om hun liker det tilnavnet den har skaffet henne. 
-    Det må  være noe ved en figur som går sin seiersgang i det ene landet etter det andre? 
-    Ja, naturligvis er det noe ved Teskjekjerringa. Jeg for mitt vedkommende har blitt fantastisk glad i henne etterhvert. Det er jo en meget bestemt dame, det kan jeg si. Derfor hender det at hun sier nei til mine innfall. Hun er lur den samme kjerringa, lur og menneskelig. Hun tar ikke fem øre for å ljuge så det står etter. Men hun er aldri påtatt og hun smigrer seg aldri inn på folk. Hun har sin egen kvinnelige måte og tenke på, kanskje ikke alltid så helt logisk, men typisk likevel. Kvinner tenker med blodet har jeg alltid sagt og det stemmer for Teskjekjerringas vedkommende. 
-    Og årets bok? 
-    Den heter Teskjekjerringa på camping. Det er visst de fjerde i rekken nå. Jeg holder på at det skal være bare eventyr om kjerringa i disse bøkene. Svenskene derimot har tatt med også noen andre eventyr, men nå vil visst de også gå over til det systemet vi bruker her i landet. 
-    Kommer det flere? 
-    Jeg går ut fra det. Når Teskjekjerringa vil ut på nye eventyr så er saken avgjort. Og det vil hun ofte. Det hendte seg en gang at jeg skrev 14 nye eventyr i løpet av et par uker. Heldigvis er hun ikke så pågående til vanlig sier Prøysen skjelmsk. 
-    Du får vel mye post fra barn ute i verden? 
-    Ja, det hender. Nylig kom det noen brev fra Amerika. Det var en skoleklasse som hadde fått toø oppgave  å skrive et nytt kapittel i Teskjekjerringa som heter Mrs Pepperpot i Amerika. En av elevene skrev at Mrs Pepperpot var falt ned i en kullboks og så havnet hun i ovnen og ingen har sett henne siden. En annen skrev at hun hadde falt i avløpsrøret men det lyktes mannen å pirke henne fram igjen. Og de levde glade og lykkelige alle sine dager heter det i stilen. 
-    De er så suverene disse ungene når det gjelder å få kjerringa på plass igjen. Jeg må bruke min logiske sans men barna tar det ikke så nøye med logikken. I allefall ikke når det gjelder eventyr. 
-    Du har fått mye publisert i det siste? 
-    Fantastisk mye, særlig i Sverige. De daglige TV-programmene om Teskjekjerringa har skapt enorm interesse for den lille damen. Avisene skriver side opp og side ned, og de kommer ens ærend til fra Stockholm til Nittedal for å intervjue meg og høre historien.  Jo, det er morsomt når det går så godt sier Prøysen og tenker sikkert på den rolle tilfeldighetene kan spille. Hadde ikke de fire nordiske landene i sin tid utlyst den konkurransen, er det slettes ikke sikkert Teskjekjerringa ville sett dagens lys i det hele tatt.